Hvordan Norsk økonomi vil bli påvirket av Brexit

Storbritannias regjering har vært opptatte denne sommeren etter Boris Johnson gikk av som utenriksminister i protest mot en såkalt myk brexit som han mente Theresa May gikk for. Siden folkeavstemningen 29.mars 2016 hvor det ble et flertall for at Storbritannia skulle gå ut av EU har det vært store uenigheter om hvordan landet skal forhandle utgangen og fremtidig handel mellom Storbritannia og de gjenværende EU landene. Det største punktet som skal diskuteres er en mulig handelsavtale mellom Storbritannia og EU, som også vil påvirke norsk økonomi.

Verdien av av varehandelen mellom Norge og Storbritannia var totalt på 208 milliarder kroner i 2015 og Storbritannia er Norges største importør av olje og gass. Om det vil bli mindre gunstig å handle med Storbritannia på grunn av at de melder seg ut av EU vil det påfølgende bli færre som vil handle med Storbritannia. 20.000 nordmenn bor også i Storbritannia og selskap som eksporterer til landet vil merke dette mest da en følge av dette kan være at pundet svekkes mot krona. Krona har siden 2016 styrket seg mot pundet når man ser på årsgjennomsnittet. Krona er derimot veldig sensitiv og risikofylt valuta så en styrkning av denne mot pund vil kunne være positivt. Står pundet mye svakere kan det påvirke valutahandel av pund til fordel for euroen som er mer stabil.

Norge er en del av EØS, som er det europeiske økonomiske samarbeidsområde. I dette området er alle EU og EØS-landene i et samarbeid om et indre marked. Det er altså ingen toll eller andre barrierer for handel mellom landene. Om Storbritannia vil gjøre en “hard” Brexit vil de også melde seg ut av dette indre marked, mens om de gjør en “myk” Brexit vil de mest sannsynlig inngå en handelsavtale som gjør at Storbritannia fortsatt vil være en del av det indre markedet. Dette er bakgrunnen for uenighetene innad i den nåværende regjeringen, og i resten av landet, da denne avgjørelsen vil gi store utslag i Britisk økonomi.

Storbritannia er nå Norges tredje største handelspartner. Gunstig beliggenhet mellom landene og gode relasjoner har gjort at disse landene har samarbeidet godt med handel.

Norges største eksport er petroleum og dette er det Storbritannia importerer mest fra Norge. Olje er heldigvis en global vare og prissettes i dollar. Dette gjør at Norsk petroleumseksport ikke vil være risikoutsatt når nye handelsavtaler mellom EU og Storbritannia diskuteres. Norge eksporterte råolje og naturgass til en verdi av nesten 143 milliarder kroner til Storbritannia i 2017.

Selv om noen sektorer ikke vil bli direkte påvirket av Storbritannias ubesluttsomhet om å være i det indre marked med en myk Brexit eller ikke, så er denne formen av euroskeptisisme dårlig for Norge. Norge som er et lite land er avhengige av bilaterale handelsavtaler og er derfor veldig eksponert for endringer i den internasjonale handelsstrukturen. Med Trumpisme og Brexit er denne trenden mot proteksjonisme veldig negativ for Norge i det lange løp da vi er avhengige av gode og frie handelsmarkeder. Vår aller største handelspartner er EU og vi er avhengig av tilgangen til et stort indre marked som vi får gjennom EØS-avtalen.

2016 – De mest innflytelsesrike menneskene dette året

Hvem er det vi vil huske fra i år, som ledet til mye av den elskede volatiliteten i markedene, noe som gir investorene muligheten til å blomstre eller i noen tilfeller…?

Donald Trump vil måtte rangeres i toppen som nummer 1, med Janet Yellen som nummer to, selv om kan være at Trump blir fornærmet om han fikk Yellen som sin nummer 2.

Det ville være vanskelig å gi førsteprisen til noen andre på grunn av det enkle faktum at siden fredag den 4.November til stengning i går så:

  • Har Dollar Spot indeksen har gått 6.06%.
  • Gull har falt 13,3%.
  • Dollar-Yen har beveget seg fra ¥ 112 til ¥ 117.55, med en gevinst på13.99%, en indikator på hvor risikovennlig den nyvalgte president faktisk er og det er kanskje det mest spektakulære
  • Dow er flyttet seg fra 17,888.28 til 19,942.09. Mens den prosentvise endringen med en stigning på  11,5% ikke er like imponerende som for gull og Yen, så er det faktum at den allerede var betraktet som overpriset så har den klart å seg flytte over 1000 indekspoeng på mindre enn 7 uker, noe som i seg selv er nesten fantastisk.

FED-lederen fortjener absolutt litt av æren, sittende  ved roret av FED og hun har manøvrert den amerikanske økonomien gjennom den globale finansielle krisen frem til noe som ligner en moden økonomi i dag.

Det beste fra resten av verden må inkludere:

Vladimir Putin: Som en hjelpende hånd i Trump seier er han et hett tema som krever debatt, det setter Putin inn på 3. plass. Han har også hatt stor innflytelse på den globale politiske arenaen gjennom året, noe som indirekte påvirker finansmarkedene, med spenning med Tyrkia og med demokratene, for ikke å snakke om ønsker å få et sterkere fotfeste i Midtøsten. Putin har spilt mer på den globale arena og med Trump som nå venter på innsettelsen sin den 20. januar, kan spillet være komplett – den russiske rubel har steget 15,6%, hittil i år.

En ting er sikkert, om demokratene kommer tilbake i det ovale kontor om 4-års tid, vil det være en arv de får problemer med, og det vil ikke bli lett.

Haruhiko Kuroda: Sjefen i Japans sentralbank (BoJ) startet året med et smell ved å senke rentene til negativt territorium for første gang i historien i slutten av januar, bare for at Yen skulle stige 3,5% i dagene etter vedtaket, BoJ Guvernøren glemte en hovedregel, BoJs pengepolitikk og valutaintervensjon har begrenset innvirkning på appetitten for Yen i perioder med markedsuro og et FED som skifter til en mindre streng holdning.

Han måtte møte i parlamentet og begrunne avgjørelsen og frem til denne dag, har BoJ fortsatt vært under lupen for å se om den er i stand til å oppnå sitt eneste mandat om 2% inflasjon.

David Cameron: Storbritannia har i stor grad David Cameron til å takke for Brexit, enda Brexit-leiren var dårlig forberedt på  sjokkutfallet, som skyldes like mye mangel på regjeringens egenskaper, som Brexit-leirens egenskaper.

Statsministeren resignerte hulkende på sin vei ut, med pundet som raste fra $ 1,4877 før folkeavstemningen til et et så lavt nivå som $ 1,2123 etter folkeavstemningen og la oss da ikke glemme flash-krasjet i oktober, som sendte pundet ned ytterligere 9% til $ 1,14 på mindre enn et minutt, noe etterlater oss alle noen forfriskende diagrammer i vantro.

Mark Carney: Bank of England (BoE) guvernøren rettferdiggjør absolutt en plass blant topp 10, hans rolige, men likevel påståelige tale om resultatet av EU-avstemningen lettet øyeblikkelig panikken i markedet, med FTSE100 som kom med en rekyl fra en bunn etter folkeavstemningen på 5,982.2, til nivåer godt over det de var før folkeavstemning i løpet dager, markedet kjøpe helt klart Guvernørens forsikringer og det med saklig grunn.

Brexit-panikk utslettet verdier på globale aksjer for hele $ 2.08 billioner i kjølvannet av folkeavstemningsresultatet.

Khalid Al-Falih: Normalt sett ville vi likt å gi kreditt for avtalen mellom OPEC-medlemmene om å kutte produksjonen til Generalsekretæren, men den endelige avtalen må tilskrives saudiene og deres vilje til å svelge sin egen stolthet for å gjenopprette prisstabilitet. WTI hadde sin intradag-laveste på $ 26,02 i februar. Det var tvil om at saudiaraberne ville være i stand til å sette til side sine uenigheter med iranerne, etter den mislykkede avtalen fra april, men til slutt de gjorde det og WTI handler for tiden på $ 52,5, med et OPEC som er enige om å kutte produksjonen for første gang på 8  år.

Med valg i sentrale medlemsland i EU i 2017 i tankene, en mulig europeisk bankkrise og kanskje en asiatisk gjeldskrise, kan 2016 virke som rolig en tur i parken. Noen av de involverte fra i går har overlevd, andre vil takke sine lykkestjerner for at de er ute av spillet.

National Oilwell Varco kutter 520 ansatte

Ledelsen i National Oilwell Varco Norway AS (NOVN) har besluttet at den varslede nedbemanningen vil omfatte 520 fast ansatte.

Det skriver selskapet i en pressemelding.

Nedbemanningen ble varslet i begynnelsen av april, men da var det ikke klart hvor mange ansatte som skulle vekk.

«Prosessen med utvelgelse, samtaler og oppsigelser vil bli gjennomført fra nå og de neste ukene. Etter planen skal de det gjelder ha mottatt oppsigelse innen utgangen av mai 2016.», skriver selskapet i en pressemelding fredag.

“Bakgrunnen for at vi gjennomfører en ny runde med nedbemanning er den samme som tidligere: Vi opplever sterkt reduserte investeringer innenfor olje- og gass sektoren, som gir redusert salg av nytt utstyr og etterspørsel etter ettermarkedstjenester,” heter det i meldingen.

Ledelsen skriver også at den usikre markedssituasjonen betyr at de i dag heller ikke kan si hvor omfattende nedbemanningsprosessen vil bli på litt lengre sikt.

Ikke klart hvor kuttene kommer

Før denne nye nedbemanningsrunden var det rundt 1560 ansatte i NOV i Kristiansand, rundt 620 ansatte i Stavanger, 180 ansatte i Molde og 140 i Oslo.

Fra 5000 til 2000 ansatte

Forrige nedbemanningsrunde var så sent som i desember i fjor. Da fikk de ansatte beskjed om at 900 ansatte ville motta oppsigelse. Dette kom i tillegg til de rundt 1500 fast ansatte og innleide som allerede hadde avsluttet sitt arbeidsforhold hos NOV.

I den forrige nedbemanningsrunden var det 155 ansatte som mistet jobben i Stavanger. Til sammen er det rett over 400 ansatte som har blitt sagt opp på Stavanger-kontoret.

This article was originally posted by IG.